Bollebonde innom vertshuset.
|
Innhold tilleggskompendiet:
|
GARNABREKK:
Garnabrekk er ein menneskereligion som oppstod i Eriador etter dei store pest-utbrudda som desimerte byane i dei tre kongedøma Arthedain, Cardolan og Rhudaur. Garnabrekk har fleire gudar og gudinner, noen lærde spekulerar i at dei tolv gudane er inspirert av Valarene. Dei fleste er samde om at det er seks gudar og seks gudinner, som til saman dannar seks gudepar. Av og til blir alle desse kalla “dei tolv”. Guden Od er leiaren og Volder, bror til Od, er den forbodne guden som det ikkje er lov å dyrke. Gudinnene og gudane innan Garnabrekk har mange menneskelege eigenskapar, positive og negative. Dei lever på ein måte som liknar livet til vanlege folk, berre i ein idealisert form og med mange kule gudekrefter. Folk som høyrer til Garnabrekktrua tenker ofte på sin yndlingsgud eller gudinne som ein ven som ein både gir gåver til og får gåver av. Ein Garnabrekktruande trur på alle gudane, men er nesten alltid mest glad i den eine. Garnabrekktruande trur av og til på andre ting i tillegg, for eksempel er det ganske vanleg å ofte litt til forfedre eller skogsvetter. Mykje er ope for tolking og skikkane varierar frå stad til stad, av og til frå gard til gard.
Her er lista over Garnabrekk sine gudar og gudinner med symbol og døme på offer:
Garnabrekk er ein menneskereligion som oppstod i Eriador etter dei store pest-utbrudda som desimerte byane i dei tre kongedøma Arthedain, Cardolan og Rhudaur. Garnabrekk har fleire gudar og gudinner, noen lærde spekulerar i at dei tolv gudane er inspirert av Valarene. Dei fleste er samde om at det er seks gudar og seks gudinner, som til saman dannar seks gudepar. Av og til blir alle desse kalla “dei tolv”. Guden Od er leiaren og Volder, bror til Od, er den forbodne guden som det ikkje er lov å dyrke. Gudinnene og gudane innan Garnabrekk har mange menneskelege eigenskapar, positive og negative. Dei lever på ein måte som liknar livet til vanlege folk, berre i ein idealisert form og med mange kule gudekrefter. Folk som høyrer til Garnabrekktrua tenker ofte på sin yndlingsgud eller gudinne som ein ven som ein både gir gåver til og får gåver av. Ein Garnabrekktruande trur på alle gudane, men er nesten alltid mest glad i den eine. Garnabrekktruande trur av og til på andre ting i tillegg, for eksempel er det ganske vanleg å ofte litt til forfedre eller skogsvetter. Mykje er ope for tolking og skikkane varierar frå stad til stad, av og til frå gard til gard.
Her er lista over Garnabrekk sine gudar og gudinner med symbol og døme på offer:
Frøydis, gudinna for leiken i skogen og fruktbarhet.
Gift med Favne. Offer: Blomster og vin Symbol: Et tre Joldin, guden for trygghet i hjemmet og legekunst. Gift med Birna. Offer: Legande urtar Symbol: Et skjold Trym, guden for ærlig kamp og motstand mot trollpakk. Gift med Tira. Offer: Stekt kjøtt lagt på bålet Symbol: En kampøks Logi, guden for frihet og inspirasjon. Gift med Silme. Offer: Dikt eller storverk Symbol: Et drikkehorn Od, guden for visdom og rettferdighet. Gift med Ran. Offer: Ferskt blod Symbol: En kråke Volder, guden for kunnskap og rikdom. Den forbudte guden. Gift med Kero. Offer: Somme hevdar at halshogde menneskeoffer er den einaste gåva Volder vil ha Symbol: En bok |
Favne, guden for gode avlinger og ærlig slit. Gift med Frøydis.
Offer: Fyrste lass av avlinga, den feitaste geita Symbol: Et kornaks Birna, ei gudinne for heim og matlaging. Gift med Joldin. Offer: Smør, såpe Symbol: Et hus Tira, gudinne for ville dyr og jaktlykke. Gift med Trym. Det ofrast til Tira ved midtsommar. Offer: Rått kjøtt gravd ned til Tiras barn i skogen Symbol: En ulv Silme, gudinnen for stjernene og skjebnen. Gift med Logi. Offer: Ein ofrar ikkje til Silme, men reiser med henne i drømme Symbol: En stjerne Ran, gudinnen for vann og død. Gift med Od. Offer: Sølv som ein kastar i brønnen Symbol: En måne Kero, gudinnen for oversikt og hemmeligheter. Gift med Volder. Offer: Keramikkugler eller kva som helst som er kostbart Symbol: Et øye |
KVITTING:
Kvitting er en ung religion, født ut av desperasjon, frykt og fatalisme. Kvitting-bevegelsen oppstod i Rohan, og har spredd seg innad i det gjenforente kongeriket det siste hundre året. Etter en kort blomstringstid, ser det fjerde tideverv ut til å bringe stagnasjon blant menneskene, som de tidligere tidevervene. I de unge byene; reist i ruinene av de gamle, løper barn rundt og leker orker og alver, og samtidig hører folk om hvordan overfall fra orker stadig blir vanligere ute i distriktene. Selv om religionen er ung, har den allerede rukket å fraksjonere seg, men det de fleste Kvittingtilhengere vil være enige om, er følgende:
* Med mindre alle mennesker vender seg mot Jarmar, vil villfarne mennesker, orker, alver og dverger nok en gang styrte
menneskeheten ned i krig, sykdom og total ødeleggelse. Dette er siste sjangsen!
* Jarmar er den gud som alene skapte hele verden og alle de vesen, dødelige eller udødelige som bebor den. Mange viser til
andre guder og hevder disse skapte og styrer verden, men en ekte kvittingtro vet at dette er feil. Jarmar skapte også disse
mindre «gudene», og således er også de underlagt hans uendelige makt. Det finnes ingen avbildinger av Jarmar, ei heller
symboler som direkte representerer ham.
* Alle ekte kvittingtro lever innenfor et veldig strengt sett av bud og moralske regler som til sammen regulerer alle deler
av samfunnet og tilværelsen. Kun gjennom å følge Jarmar og hans bud og regler kan sjelen havne i guderiket når en dør.
* Dersom en bryter disse budene eller reglene, eller rett og slett ikke tilber Jarmar finnes det bare en straff; sjelen skal brenne i
evig tortur i jernborgen, og menneskeheten rykker enda et skritt nærmere nok en apokalypse. For troende som har forbrutt seg
mot Jarmars bud finnes det en måte å redde sjelen på, men det innebærer som regel å ofre livet i Jarmars tjeneste.
* Menneskene er Jarmars utvalgte rase, og de fleste kvittinger har lite annet enn hat overfor de andre rasene og mennesker som
tilber noe annet enn Jarmar. Ikke troende mennesker skal man forsøke å vende mot Jarmars lys, andre raser kan til nød
handles med, men er ellers verdt mindre enn insekter siden sjelen deres uansett kommer til å brenne i jernborgen.
Mange Kvittingtro har fått et fatalistisk syn på livet og verden, og er villige til å legge sin livs sjebne i Jarmar's hender. Disse søker ofte sammen i små klosterlignende samfunn, gjerne utenfor byene, i ruiner av fordums storhetstid, hvor de forsøker å leve sjølvberget. Her forsøker man -med eksempelets makt å konvertere folk over til sin tro, og disse mer pasifistiske og fatalistiske retningene innen Kvitting-dyrkelsen vinner raskt frem, spesielt blant mennesker som har fått hele sitt livsgrunnlag eller sine nærmeste revet vekk fra seg. Inne i byene kjemper Kvittingfraksjonene på mer pragmatisk vis, både mot rivaliserende bevegelser, og mot vantro.
Kvitting er en ung religion, født ut av desperasjon, frykt og fatalisme. Kvitting-bevegelsen oppstod i Rohan, og har spredd seg innad i det gjenforente kongeriket det siste hundre året. Etter en kort blomstringstid, ser det fjerde tideverv ut til å bringe stagnasjon blant menneskene, som de tidligere tidevervene. I de unge byene; reist i ruinene av de gamle, løper barn rundt og leker orker og alver, og samtidig hører folk om hvordan overfall fra orker stadig blir vanligere ute i distriktene. Selv om religionen er ung, har den allerede rukket å fraksjonere seg, men det de fleste Kvittingtilhengere vil være enige om, er følgende:
* Med mindre alle mennesker vender seg mot Jarmar, vil villfarne mennesker, orker, alver og dverger nok en gang styrte
menneskeheten ned i krig, sykdom og total ødeleggelse. Dette er siste sjangsen!
* Jarmar er den gud som alene skapte hele verden og alle de vesen, dødelige eller udødelige som bebor den. Mange viser til
andre guder og hevder disse skapte og styrer verden, men en ekte kvittingtro vet at dette er feil. Jarmar skapte også disse
mindre «gudene», og således er også de underlagt hans uendelige makt. Det finnes ingen avbildinger av Jarmar, ei heller
symboler som direkte representerer ham.
* Alle ekte kvittingtro lever innenfor et veldig strengt sett av bud og moralske regler som til sammen regulerer alle deler
av samfunnet og tilværelsen. Kun gjennom å følge Jarmar og hans bud og regler kan sjelen havne i guderiket når en dør.
* Dersom en bryter disse budene eller reglene, eller rett og slett ikke tilber Jarmar finnes det bare en straff; sjelen skal brenne i
evig tortur i jernborgen, og menneskeheten rykker enda et skritt nærmere nok en apokalypse. For troende som har forbrutt seg
mot Jarmars bud finnes det en måte å redde sjelen på, men det innebærer som regel å ofre livet i Jarmars tjeneste.
* Menneskene er Jarmars utvalgte rase, og de fleste kvittinger har lite annet enn hat overfor de andre rasene og mennesker som
tilber noe annet enn Jarmar. Ikke troende mennesker skal man forsøke å vende mot Jarmars lys, andre raser kan til nød
handles med, men er ellers verdt mindre enn insekter siden sjelen deres uansett kommer til å brenne i jernborgen.
Mange Kvittingtro har fått et fatalistisk syn på livet og verden, og er villige til å legge sin livs sjebne i Jarmar's hender. Disse søker ofte sammen i små klosterlignende samfunn, gjerne utenfor byene, i ruiner av fordums storhetstid, hvor de forsøker å leve sjølvberget. Her forsøker man -med eksempelets makt å konvertere folk over til sin tro, og disse mer pasifistiske og fatalistiske retningene innen Kvitting-dyrkelsen vinner raskt frem, spesielt blant mennesker som har fått hele sitt livsgrunnlag eller sine nærmeste revet vekk fra seg. Inne i byene kjemper Kvittingfraksjonene på mer pragmatisk vis, både mot rivaliserende bevegelser, og mot vantro.
Historien
EFP I år 227 etter ringens ødeleggelse (2004)
Ambra var ei klok kone som budde i skogen. Ambra hadde mystiske evner og var rimelig eksentrisk. Ho åtvara mot ondskap som ho hevda å sjå i barnet til Firiel. Ho var også med på å helbrede dei skadde etter det fyrste orkeangrepet. Ragnvald var ein prest som ofte vandra rundt i skogane, og folk var litt delt i synet på Ragnvald. Ein vis mann eller ein tusseladd? Han kom i allefall med kloke råd til alle som ville (eller ikkje ville) høyre, og han var ofte den som meklar i konflikter. Signe Heimborg var vertshushaldar og halvsyster til Torborg. Ho tok over vertshuset etter sin far Vigleik, og dreiv det med hjelp frå ei yngre halvsyster og ein utkastar. Bera var ei ung kvinne som hadde busett seg i området. Ho var på utkikk etter bror sin, for han hadde kome vekk frå henne. Tora var ei ung jente som hadde blitt funnen i skogen som spebarn, og som hadde vakse opp saman med Lille-Signe. Tora var dyktig med pil og boge, og gjekk ofte på jakt i skogane. Lille-Signe var rolig og tolmodig, og var god venn med fostersystera.
EFP II år 232 etter ringens ødeleggelse (2005)
En dverg ved navn Drafur drev vertshuset som han hadde funnet stående tomt. Ambra viste seg å være en mektig trollkvinne som sto i ledetog med orker. Hun hadde en mektig ring som forsvant i skogen. Tora vendte gravid tilbake fra en reise til det store utland. Hun fødte sønnen Sigurd som ble forsøkt kidnappet av Ambra. Alver dukket opp, den ene ondere og mektigere enn den andre, og enden på visa ble en heidundrende episk kamp mellom mektige alver og hekser og orker, zombier og daudemanere!
EFP III år 235 etter ringens ødeleggelse (2006)
Endel omstreifende folk kommer over et tomt vertshus. De som har spesielle evner kjenner på at det lurer en ondskap over området, utladet mektig magi, lik som sover lett under torva...
EFP IV år 240 etter ringens ødeleggelse (2007)
Hobbiten Rune Kringle har hyret inn Byggmester Are som bygger ut vertshuset. En større gruppe flykninger er på veg vekk fra krig og elendighet, og slår seg ned noen dager ved vertshuset for å samle krefter.
EFP V år 242 etter ringens ødeleggelse (2007)
Vertshuset drives av Hobbiten Rune Kringle. Det er forrykende snøvær og vertshuset er kjærkommen nødhavn for de som er så uheldige å havne i snøstormen.
EFP VI år 289 etter ringens ødeleggelse 2008)
Nybrottsfolk har kommet til området. De har begynt å dyrke opp Høbakkane og har døpt dem om til Bollebakkane. De kalles boller, og har en grensekonflikt med vertshusinnehaversken; Sera Stormbrygger. Bollene som driver området nå er andre generasjons drivere av jorda.
EFP VII år 298 etter ringens ødeleggelse (2009)
Det er få mennesker i området. Orker kan komme og gå omtrent som de vil. Haradrimer fra øst er på handelsekspedisjon i området og har med seg et ullhåret nesehorn som ridedyr. Det skaper noen tumulter fra tid til annen. Det blir gjort avtale om handelsruter østover og sørover.
EFP VIII år 308 etter ringens ødeleggelse (2010)
Vertshuset var funnet av Broder Blå, som gjorde det om til et tempel. Men han var alltid gjestfri, så i praksis var det fremdeles mulig å søke husly der oppe. Han ble utsatt for en forbannelse som gjorde han stormannsgal, og orkene klarte nesten å ta over menneskeområdet.
Vinter-EFP IXa år 310 etter ringens ødeleggelse 2011)
Et forferdelig uvær rammer området. Reisende som ellers ville ha tatt inn på vertshuset søker ly på en gård mellom Bollebakkane og Bri hos bollesmeden Rukki. Han er en innesluttet fyr, og det hjelper ikke på stemningen at folkene som søker nødhavn viser seg å være ganske så sære. Tre dverger og en hobbit ser sitt snitt til å tjene noen penger, og rigger til et improvisert vertshus i kjelleren, med noen av handelsvarene sine fra kjerra utenfor.
EFP IXb år 313 etter ringens ødeleggelse (2011)
Orkene i området var sterkere enn på lenge, og alle lurte på hvorfor. Etterhvert kom det for en dag at borgermesteren i Bri har inngått en fredsavtale med orkene! De skulle få et ildrør som borgermesteren satt på i bytte mot beskyttelse av Bri. Sendebudet med ildrøret ble drept av en færdamann, men ildrøret kom bort, og ingen vet helt hvem som endte opp med det...Var det eventyrerne som stakk av med det? Dvergen? Alvene? Er det i vertshuset enda?
EFP X år 320 etter ringens ødeleggelse (2012)
Hilma og døtrene hennes kjøpte vertshuset av Broder Blå, som vandret videre. De døpte det om til Det saftige eple. De forberedte midtsommerfest, og det kom mange omreisende til denne festen. En tvilsom magiker holdt en skummel oppvisning, ja til og med noen orker ble invitert på festen! En stor gruppe Pelargonske riddere på jakt etter en kur til deres konge dukket opp, det gjorde også Kroryn og hans røverbande. De slo seg ned i området og konspirerte både med og mot orkene i området. Orkene ble lurt i et bakhold nede ved vertshuset.
Elencalion Formen XI år 321 etter ringens ødeleggelse (2013)
Skogen er syk. Mennesker har tatt seg lenger inn i skogen enn noen gang før, og oppdaget at det er kastet en forbannelse over den indre delen av skogen! For å gjøre vondt verre, har en skogsalvgruppering kalt Inwë kommet til området. De er nysgjerrge på forbannelsen og ønsker å lære mer om den. De oppdager at de ikke blir rammet av forbannelsen, og setter opp sitt hovedkvarter der forbannelsen er som sterkest. Ut fra denne basen overfaller de og dreper mennesker, for å jage dem vekk fra området. Skogsånden Alma manifesterer seg hos menneskene, og får dem med på et rituale som involverer oppvekkingen av Enten Eller. Ritualet lykkes, skogen blir bedre, og blindeforbannelsen blir lettet. Inwë-alvene forlater området (med uforrettet sak?). Mørkalver fra øst har også kommet til området, hvor de gjør livet surt for alle. Ingen ser ut til å forstå riktig hva de planlegger, og mange er mistenksomme overfor dem.
Elencalion Formen XII år 322 etter ringens ødeleggelse (2014)
I en trang dal ikke så langt fra Bollebakkane starter noen dverger utvinning av edle mineraler. Enkelte Inwë-alver holder seg fremdeles i området og fortsetter å plage mennesker med sporadiske overfall. Mørk-alvene er også i området og lager krøll. De dreper Rumuk, en ork som leder et lite orkefølge. Dvergen Torek driver vertshuset, men blir drept i kamp.
Elencalion Formen XIII år 323 etter ringens ødeleggelse (2015)
Hilma kommer til området for første gang, og har med seg en håndkanon! Glod og Oglovsætta er på skattejakt i området, men vender hjem til Blåfjellene med uforrettet sak. Ulvefolket dukker opp for første gang i området.
Elencalion Formen XIV år 324 etter ringens ødeleggelse (2016)
Oglavs-ætten kommer på besøk, og det oppstår søt musikk mellom Hilmar og Gloin, og de gifter seg! En sint alve-ånd blir manifestert av enkelte fra Inwë-følget som fremdeles tusler i skogene, som angriper en av Oglavsbrødrene, men blir bekjempet. Ulvefolket; et nomadisk jeger/sankerfolk kommer tilbake til området. Sortalvene ramler også rundt og sprer frykt. Som om ikke dette var nok, kommer også en bande pirater opp fra Fiskebekkane, hvor Den Sorte Enke ligger for anker. Maurandir også kalt Drømmevandreren kommer til området.
Elencalion Formen XV år 325 etter ringens ødeleggelse (2017)
Hilma er tilbake etter å ha fått dvergegutten Grut. Flora passer Grut for henne, mens hun utvider vertshuset til å bli et befestet vertshus. Hennes anstrengelser til tross; gobliner overrasker både seg selv og andre når de klarer å ta vertshuset, og oppdager at det er mye jobb å drive et vertshus. Helbrederlauget opererer i området, det samme gjelder en skogsånd som ingen har riktig kontroll over...
Elencalion Formen XVI år 326 etter ringens ødeleggelse (2018)
Hedda i Helbrederlauget driver vertshuset og bruker det også som sanatorium. De kaller vertshuset "Den ville rose". Itma Rose, borgermester av Bri har sendt en liten vaktstyrke til Bollebakkane for å beskytte de lokale mot farer. Hobbiter tar også turen, og introduserer bollebakkane for morsomme leker og spillopper. Alven Meliriel er i området, og briljerer med sine helbrederkunnskaper. En borggreve med magiske evner er på besøk og er med på å bekjempe et monster som kommer ut av fjellet, når dvergene graver etter mineraler i Trolldalen (sidedal til Trollmyra). Slavehandlere fra øst slår seg ned, noe som skaper konflikt. Flere handelsfolk tar også turen.
2019 Friår (Laiven Sengoku Jidai satt opp i stedet)
Mellom år 322 og 325 rammer flere bølger med pest Eriador. Mange mennesker dør, noe som skaper maktvakum og muligheter for de som overlever. En annen positiv side med pestubruddet er at pesten rammer Orkene minst like hardt som menneskene, og de påfølgende årene er orkefaren betraktelig mindre enn den har vært i manns minne. Dverger, Alver og Hobbiter ser derimot ikke ut til å bli rammet av pesten i særlig grad, noe som fører til økt mistro.
Elencalion Formen XVII år 328 etter ringens ødeleggelse (2020)
En riddergruppering kommer til området, de maner fram et ondt sverd. Vertshuset var styrt av mennesker med mistenkelig gode kjøttretter, og noen av gjestene forsvinner på uforklarlig vis. Tinnitus Bötkermann, en velkjent jeger kommer til området for å jakte på SprettKanorten, et mystisk, magisk dyr, men han må vende hjem med uforrettet sak.
Elencalion Formen XVIII år 329 etter ringens ødeleggelse (2021)
Aren har tatt over driften av vertshuset, sammen med Skjæra, en dame få kan plassere... Området blir plaget av en røverbande som etter å ha plyndret en handelskvinne, også plyndrer beboerne på vertshuset! Det viser seg snart at de egentlig er på jakt etter storfangst; smykket til en adelsmann fra Rohan som er i området på jakt etter den vidjetne SprettKanorten. Denne viser seg å være en nokså ufordragelig fyr, som blant annet skyter Aren i foten fordi han ikke liker en av vitsene hans... Mange Hobbiter er også i området, de har flyttet til forlatte gårder etter pesten som rammet noen år tidligere. Noen av Hobbitene har fått smaken på hobbit-kjøtt, dog, og det er med nød og neppe Flax, Vifsla og et par andre hobbiter unngår å bli second lunch, når alven Elmaeron redder dem og dreper kanibalhobbitene. Irma Rose; borgermester i Bri gjør et nytt forsøk på å få kontroll med Bollebakkene. Hun sender to vektere med utvidede fullmakter, men den ene forsvinner og ryktet skal ha det til at kanibal-hobbitene spiste den andre... Det er i grunnen mange alver her også dette året, men de er (stort sett) under cover som "mennesker". Hvorfor de spionerer og hva deres agenda er, vet kun de selv, for ingen av menneskene aner mistanke (utenom mot alven som påstår at han bor i Kukslenglia, et sted dvergen Ulric fra Blåfjellene bare diktet opp). Flora har også vendt tilbake, og får sine fulle hyrer med å holde liv i alle som tar skade. SprettKanorten blir felt, noe som fører til sinne blant de lokale. -Som om ikke skogen var sint nok fra før?! En sjaman får også hendene fulle, med å snakke med gjenferdet på loftet av vertshuset (spøkelset etter Dvergen som drev vertshuset på EFP II), og med å snakke med skogsåndene i området som er dritsure på de fleste.
EFP I år 227 etter ringens ødeleggelse (2004)
Ambra var ei klok kone som budde i skogen. Ambra hadde mystiske evner og var rimelig eksentrisk. Ho åtvara mot ondskap som ho hevda å sjå i barnet til Firiel. Ho var også med på å helbrede dei skadde etter det fyrste orkeangrepet. Ragnvald var ein prest som ofte vandra rundt i skogane, og folk var litt delt i synet på Ragnvald. Ein vis mann eller ein tusseladd? Han kom i allefall med kloke råd til alle som ville (eller ikkje ville) høyre, og han var ofte den som meklar i konflikter. Signe Heimborg var vertshushaldar og halvsyster til Torborg. Ho tok over vertshuset etter sin far Vigleik, og dreiv det med hjelp frå ei yngre halvsyster og ein utkastar. Bera var ei ung kvinne som hadde busett seg i området. Ho var på utkikk etter bror sin, for han hadde kome vekk frå henne. Tora var ei ung jente som hadde blitt funnen i skogen som spebarn, og som hadde vakse opp saman med Lille-Signe. Tora var dyktig med pil og boge, og gjekk ofte på jakt i skogane. Lille-Signe var rolig og tolmodig, og var god venn med fostersystera.
EFP II år 232 etter ringens ødeleggelse (2005)
En dverg ved navn Drafur drev vertshuset som han hadde funnet stående tomt. Ambra viste seg å være en mektig trollkvinne som sto i ledetog med orker. Hun hadde en mektig ring som forsvant i skogen. Tora vendte gravid tilbake fra en reise til det store utland. Hun fødte sønnen Sigurd som ble forsøkt kidnappet av Ambra. Alver dukket opp, den ene ondere og mektigere enn den andre, og enden på visa ble en heidundrende episk kamp mellom mektige alver og hekser og orker, zombier og daudemanere!
EFP III år 235 etter ringens ødeleggelse (2006)
Endel omstreifende folk kommer over et tomt vertshus. De som har spesielle evner kjenner på at det lurer en ondskap over området, utladet mektig magi, lik som sover lett under torva...
EFP IV år 240 etter ringens ødeleggelse (2007)
Hobbiten Rune Kringle har hyret inn Byggmester Are som bygger ut vertshuset. En større gruppe flykninger er på veg vekk fra krig og elendighet, og slår seg ned noen dager ved vertshuset for å samle krefter.
EFP V år 242 etter ringens ødeleggelse (2007)
Vertshuset drives av Hobbiten Rune Kringle. Det er forrykende snøvær og vertshuset er kjærkommen nødhavn for de som er så uheldige å havne i snøstormen.
EFP VI år 289 etter ringens ødeleggelse 2008)
Nybrottsfolk har kommet til området. De har begynt å dyrke opp Høbakkane og har døpt dem om til Bollebakkane. De kalles boller, og har en grensekonflikt med vertshusinnehaversken; Sera Stormbrygger. Bollene som driver området nå er andre generasjons drivere av jorda.
EFP VII år 298 etter ringens ødeleggelse (2009)
Det er få mennesker i området. Orker kan komme og gå omtrent som de vil. Haradrimer fra øst er på handelsekspedisjon i området og har med seg et ullhåret nesehorn som ridedyr. Det skaper noen tumulter fra tid til annen. Det blir gjort avtale om handelsruter østover og sørover.
EFP VIII år 308 etter ringens ødeleggelse (2010)
Vertshuset var funnet av Broder Blå, som gjorde det om til et tempel. Men han var alltid gjestfri, så i praksis var det fremdeles mulig å søke husly der oppe. Han ble utsatt for en forbannelse som gjorde han stormannsgal, og orkene klarte nesten å ta over menneskeområdet.
Vinter-EFP IXa år 310 etter ringens ødeleggelse 2011)
Et forferdelig uvær rammer området. Reisende som ellers ville ha tatt inn på vertshuset søker ly på en gård mellom Bollebakkane og Bri hos bollesmeden Rukki. Han er en innesluttet fyr, og det hjelper ikke på stemningen at folkene som søker nødhavn viser seg å være ganske så sære. Tre dverger og en hobbit ser sitt snitt til å tjene noen penger, og rigger til et improvisert vertshus i kjelleren, med noen av handelsvarene sine fra kjerra utenfor.
EFP IXb år 313 etter ringens ødeleggelse (2011)
Orkene i området var sterkere enn på lenge, og alle lurte på hvorfor. Etterhvert kom det for en dag at borgermesteren i Bri har inngått en fredsavtale med orkene! De skulle få et ildrør som borgermesteren satt på i bytte mot beskyttelse av Bri. Sendebudet med ildrøret ble drept av en færdamann, men ildrøret kom bort, og ingen vet helt hvem som endte opp med det...Var det eventyrerne som stakk av med det? Dvergen? Alvene? Er det i vertshuset enda?
EFP X år 320 etter ringens ødeleggelse (2012)
Hilma og døtrene hennes kjøpte vertshuset av Broder Blå, som vandret videre. De døpte det om til Det saftige eple. De forberedte midtsommerfest, og det kom mange omreisende til denne festen. En tvilsom magiker holdt en skummel oppvisning, ja til og med noen orker ble invitert på festen! En stor gruppe Pelargonske riddere på jakt etter en kur til deres konge dukket opp, det gjorde også Kroryn og hans røverbande. De slo seg ned i området og konspirerte både med og mot orkene i området. Orkene ble lurt i et bakhold nede ved vertshuset.
Elencalion Formen XI år 321 etter ringens ødeleggelse (2013)
Skogen er syk. Mennesker har tatt seg lenger inn i skogen enn noen gang før, og oppdaget at det er kastet en forbannelse over den indre delen av skogen! For å gjøre vondt verre, har en skogsalvgruppering kalt Inwë kommet til området. De er nysgjerrge på forbannelsen og ønsker å lære mer om den. De oppdager at de ikke blir rammet av forbannelsen, og setter opp sitt hovedkvarter der forbannelsen er som sterkest. Ut fra denne basen overfaller de og dreper mennesker, for å jage dem vekk fra området. Skogsånden Alma manifesterer seg hos menneskene, og får dem med på et rituale som involverer oppvekkingen av Enten Eller. Ritualet lykkes, skogen blir bedre, og blindeforbannelsen blir lettet. Inwë-alvene forlater området (med uforrettet sak?). Mørkalver fra øst har også kommet til området, hvor de gjør livet surt for alle. Ingen ser ut til å forstå riktig hva de planlegger, og mange er mistenksomme overfor dem.
Elencalion Formen XII år 322 etter ringens ødeleggelse (2014)
I en trang dal ikke så langt fra Bollebakkane starter noen dverger utvinning av edle mineraler. Enkelte Inwë-alver holder seg fremdeles i området og fortsetter å plage mennesker med sporadiske overfall. Mørk-alvene er også i området og lager krøll. De dreper Rumuk, en ork som leder et lite orkefølge. Dvergen Torek driver vertshuset, men blir drept i kamp.
Elencalion Formen XIII år 323 etter ringens ødeleggelse (2015)
Hilma kommer til området for første gang, og har med seg en håndkanon! Glod og Oglovsætta er på skattejakt i området, men vender hjem til Blåfjellene med uforrettet sak. Ulvefolket dukker opp for første gang i området.
Elencalion Formen XIV år 324 etter ringens ødeleggelse (2016)
Oglavs-ætten kommer på besøk, og det oppstår søt musikk mellom Hilmar og Gloin, og de gifter seg! En sint alve-ånd blir manifestert av enkelte fra Inwë-følget som fremdeles tusler i skogene, som angriper en av Oglavsbrødrene, men blir bekjempet. Ulvefolket; et nomadisk jeger/sankerfolk kommer tilbake til området. Sortalvene ramler også rundt og sprer frykt. Som om ikke dette var nok, kommer også en bande pirater opp fra Fiskebekkane, hvor Den Sorte Enke ligger for anker. Maurandir også kalt Drømmevandreren kommer til området.
Elencalion Formen XV år 325 etter ringens ødeleggelse (2017)
Hilma er tilbake etter å ha fått dvergegutten Grut. Flora passer Grut for henne, mens hun utvider vertshuset til å bli et befestet vertshus. Hennes anstrengelser til tross; gobliner overrasker både seg selv og andre når de klarer å ta vertshuset, og oppdager at det er mye jobb å drive et vertshus. Helbrederlauget opererer i området, det samme gjelder en skogsånd som ingen har riktig kontroll over...
Elencalion Formen XVI år 326 etter ringens ødeleggelse (2018)
Hedda i Helbrederlauget driver vertshuset og bruker det også som sanatorium. De kaller vertshuset "Den ville rose". Itma Rose, borgermester av Bri har sendt en liten vaktstyrke til Bollebakkane for å beskytte de lokale mot farer. Hobbiter tar også turen, og introduserer bollebakkane for morsomme leker og spillopper. Alven Meliriel er i området, og briljerer med sine helbrederkunnskaper. En borggreve med magiske evner er på besøk og er med på å bekjempe et monster som kommer ut av fjellet, når dvergene graver etter mineraler i Trolldalen (sidedal til Trollmyra). Slavehandlere fra øst slår seg ned, noe som skaper konflikt. Flere handelsfolk tar også turen.
2019 Friår (Laiven Sengoku Jidai satt opp i stedet)
Mellom år 322 og 325 rammer flere bølger med pest Eriador. Mange mennesker dør, noe som skaper maktvakum og muligheter for de som overlever. En annen positiv side med pestubruddet er at pesten rammer Orkene minst like hardt som menneskene, og de påfølgende årene er orkefaren betraktelig mindre enn den har vært i manns minne. Dverger, Alver og Hobbiter ser derimot ikke ut til å bli rammet av pesten i særlig grad, noe som fører til økt mistro.
Elencalion Formen XVII år 328 etter ringens ødeleggelse (2020)
En riddergruppering kommer til området, de maner fram et ondt sverd. Vertshuset var styrt av mennesker med mistenkelig gode kjøttretter, og noen av gjestene forsvinner på uforklarlig vis. Tinnitus Bötkermann, en velkjent jeger kommer til området for å jakte på SprettKanorten, et mystisk, magisk dyr, men han må vende hjem med uforrettet sak.
Elencalion Formen XVIII år 329 etter ringens ødeleggelse (2021)
Aren har tatt over driften av vertshuset, sammen med Skjæra, en dame få kan plassere... Området blir plaget av en røverbande som etter å ha plyndret en handelskvinne, også plyndrer beboerne på vertshuset! Det viser seg snart at de egentlig er på jakt etter storfangst; smykket til en adelsmann fra Rohan som er i området på jakt etter den vidjetne SprettKanorten. Denne viser seg å være en nokså ufordragelig fyr, som blant annet skyter Aren i foten fordi han ikke liker en av vitsene hans... Mange Hobbiter er også i området, de har flyttet til forlatte gårder etter pesten som rammet noen år tidligere. Noen av Hobbitene har fått smaken på hobbit-kjøtt, dog, og det er med nød og neppe Flax, Vifsla og et par andre hobbiter unngår å bli second lunch, når alven Elmaeron redder dem og dreper kanibalhobbitene. Irma Rose; borgermester i Bri gjør et nytt forsøk på å få kontroll med Bollebakkene. Hun sender to vektere med utvidede fullmakter, men den ene forsvinner og ryktet skal ha det til at kanibal-hobbitene spiste den andre... Det er i grunnen mange alver her også dette året, men de er (stort sett) under cover som "mennesker". Hvorfor de spionerer og hva deres agenda er, vet kun de selv, for ingen av menneskene aner mistanke (utenom mot alven som påstår at han bor i Kukslenglia, et sted dvergen Ulric fra Blåfjellene bare diktet opp). Flora har også vendt tilbake, og får sine fulle hyrer med å holde liv i alle som tar skade. SprettKanorten blir felt, noe som fører til sinne blant de lokale. -Som om ikke skogen var sint nok fra før?! En sjaman får også hendene fulle, med å snakke med gjenferdet på loftet av vertshuset (spøkelset etter Dvergen som drev vertshuset på EFP II), og med å snakke med skogsåndene i området som er dritsure på de fleste.
LEGENDER:
Legender fra menneskenes folketro:
Legenden om Ambras ring: En gang i tiden var det en farlig heks som kaltes Ambra. Hun mistet en mektig trolldomsring i denne skogen, og døde før hun rakk å finne den igjen. Det finnes folk som hevder at de har sett Ambras gjenferd søke etter ringen i skogen. Mange har lett etter Ambras ring, men hittil har ingen funnet den...
Den ukjentes grav: Ikke langt fra Daumannssletta ligger en umerket grav. Ved midtsommer plukker lokale ungjenter ville blomster og legger på graven, for å hedre den døde som ingen kan minnes.
Legenden om Torborgs klippe: En ungjente kalt Torborg kastet seg utfor en klippe og døde etter at hun hadde kommet i orkenes vold. Det sies at hun ikke fant fred, men går igjen som en hvitkledd skikkelse. Av og til høres en bjelle i skogen, da sier folk at det er Torborgs gjenferd som er ute.
Legenden om Elric's trange hjelm: Ved beleiringen av Minas Tirith, i slaget ved Pelenor-engene, deltok en alvisk kavalleri-enhet som het "The high helmets" De endte opp med å engasjere en gruppe Olifanter. En av ordensmedlemmene; Elric har fått en nidvise dedikert til seg, etter at han etter sigende nedkjempet en Olifant på en noe uortodoks metode... Nidvisen kan leses i avsnittet om sanger, under.
Legenden om orkestupet: Det var en gang en kvitklett færdamann som hadde underlige tanker om fred og forsakelse. Han trodde så vel om alle omkring seg at han glemte å følge med. En bælsvær ork la merke til dette, en sen kveld, og snek seg innpå ham, og for laus på ham under skrik og skræn. Men den som graver en grav for andre... Tre av alvefolket lekte samme leken mot ham, og for nå hardt på ham. Som orker flest i området, tok han halen mellom beina og stakk inn i mørket. Men denne orken hadde nok ikke vært her så lenge; han løp rett utfor stupet bak dassene, og klaska rett ned i ura under. Alvene hoppet etter, og gjorde kort prosess på orken som utrolig nok overlevde fallet. Etter det har dette stupet hett Orkestupet.
Legenden om Blindeskogen: Skogsånden Alma ble en gang så syk at den i desperasjon valgte å manifestere seg i håp om å finne noen som ville redde skogen. Skogen er rammet av en forbannelse, som gjør alle andre enn skogsånder og alver blinde, men etter å ha appelert til flere uten hjelp, kom det skogsalver til skogen. Alma trodde de ville hjelpe, men deres hjerter var så konsumert av hat mot mennesker at de egentlig ikke hjalp noe særlig. Selv om de drepte tømmerhuggere som jobbet i skogen, var de mer opptatt av å lære å kaste blindeforbannelsen enn å fjerne dengen, ble blinde! Til sist fikk Alma hjelp av noen andre alver til å vekke opp Enten Eller, og Inwë-alvene gikk så med på å forlate området og reise hjem. Alma ble frisk, og det sies at Enten Eller fremdeles kan treffes på i skogen. Det sies også at ikke alle Inwë-alver forlot blindeskogen, og få mennesker tør å bevege seg helt inn dit igjen.
Hobbitlegender:
Soga om pottisåkeren:
For mange hundre år sidan var denne staden ei hobbitbusetjing. Det var her hobbitane fyrst dyrka pottis. Åkerlappen der dei fyrste pottisane vart dyrka er heilag for hobbitar.
Soga om Rune Kringle si syster si eplekake:
Hobbiten Rune Kringle dreiv vertshuset Det Saftige Eple for ei tid sidan, og det heiter seg at systra hans laga den beste eplekaka i heile Midgard. Oppskrifta er ein familieløyndom, men somme hobbitar seier at systra til Rune Kringle delte den ein gong med mennesker i dette området. Som straff, ble alle forgiftet, og overlevde med nød og neppe.
NÆROMRÅDET:
Nærområdet ligger i utkanten av the South Downs, og er følgelig nokså kupert. I mange år var området bart og glissent, bestående av kratt, lyng og bart fjell, men de siste 300 årene har skogen langsomt vunnet terreng. Mange steder kan tidligere spor av mennesker sees; gjengrodd beitemark, ruiner av hustufter, etc. Vintrene er milde og somrene er regnfulle og vindige.
Trollmyra: Et sletteland sørøst for Bollebakkane
Dvergedalen: Navnet er ikke gammelt, det ble gitt den trange sidedalen til Trollmyra etter at dverger forsøkte seg på bergverksdrift her et par år.
Røverleiren: -ligger øverst i dvergedalen på en forlatt vei, med gode muligheter til å overfalle reisende gjennom skogsdalen og på Trollmyra.
Goblinleiren: -ligger nord for Trollmyra. Fikk navnet sitt etter at småvokste Gobliner forsøkte å etablere seg her.
Skogsdalen: en dal som går sydover til Blindeskogen. Gjennom dalen går også en gammel vei, som er glemt av tidens tann.
Blindeskogen: en skog syd for Skogsdalen. Et lite område som aldri ble helt avskoget. Her oppe er det nesten ikke spor av mennesker, utenom urgamle rester av en storgård, og ei tømmerkoie som nå står tom, etter Inwëalvenes herjinger.
Orkeleiren: -ligger nord i Skogsdalen. Fikk navnet sitt etter at Orker fikk bygget et blokkhus her, hvor de fortollet reisende på den gamle handelsveien gjennom dalen.
Høbakkan: Et område rett øst for Greenway ca. 5 mil i luftlinje sør for Bri eller ca. en dagsmarsj å reise. Ble gjentilflyttet av mennesker 227 år etter ringens ødeleggelse og ca 25 år senere, kommer de første Bollene til området sørøstfra.
Bollebakkane: Navnet Bollene har gitt på området umiddelbart rundt vertshuset. Området strekker seg fra Trollmyra i øst, Tjødna i sør, Dybo i nord og Greenway i vest. Følgende gårdsnavn finner du i Bollebakkane:
-Kringla (en bollegård, som ble fraflyttet etter kort tids drift. Jordet blir brukt til beitemark av andre Boller.
-Stallen (smie og bollegård som ble fraflyttet etter kort tids drift. Huset har blitt disponert av flere.
-Deng (en bollegård)
-Yada (et hus reist av av dvergedamen Hilma for en bollefamilie.
-Blåbærtoppen (en teltplass rett ved vertshuset som hobbiten Molly første gang tok i bruk.)
Nærområdet ligger i utkanten av the South Downs, og er følgelig nokså kupert. I mange år var området bart og glissent, bestående av kratt, lyng og bart fjell, men de siste 300 årene har skogen langsomt vunnet terreng. Mange steder kan tidligere spor av mennesker sees; gjengrodd beitemark, ruiner av hustufter, etc. Vintrene er milde og somrene er regnfulle og vindige.
Trollmyra: Et sletteland sørøst for Bollebakkane
Dvergedalen: Navnet er ikke gammelt, det ble gitt den trange sidedalen til Trollmyra etter at dverger forsøkte seg på bergverksdrift her et par år.
Røverleiren: -ligger øverst i dvergedalen på en forlatt vei, med gode muligheter til å overfalle reisende gjennom skogsdalen og på Trollmyra.
Goblinleiren: -ligger nord for Trollmyra. Fikk navnet sitt etter at småvokste Gobliner forsøkte å etablere seg her.
Skogsdalen: en dal som går sydover til Blindeskogen. Gjennom dalen går også en gammel vei, som er glemt av tidens tann.
Blindeskogen: en skog syd for Skogsdalen. Et lite område som aldri ble helt avskoget. Her oppe er det nesten ikke spor av mennesker, utenom urgamle rester av en storgård, og ei tømmerkoie som nå står tom, etter Inwëalvenes herjinger.
Orkeleiren: -ligger nord i Skogsdalen. Fikk navnet sitt etter at Orker fikk bygget et blokkhus her, hvor de fortollet reisende på den gamle handelsveien gjennom dalen.
Høbakkan: Et område rett øst for Greenway ca. 5 mil i luftlinje sør for Bri eller ca. en dagsmarsj å reise. Ble gjentilflyttet av mennesker 227 år etter ringens ødeleggelse og ca 25 år senere, kommer de første Bollene til området sørøstfra.
Bollebakkane: Navnet Bollene har gitt på området umiddelbart rundt vertshuset. Området strekker seg fra Trollmyra i øst, Tjødna i sør, Dybo i nord og Greenway i vest. Følgende gårdsnavn finner du i Bollebakkane:
-Kringla (en bollegård, som ble fraflyttet etter kort tids drift. Jordet blir brukt til beitemark av andre Boller.
-Stallen (smie og bollegård som ble fraflyttet etter kort tids drift. Huset har blitt disponert av flere.
-Deng (en bollegård)
-Yada (et hus reist av av dvergedamen Hilma for en bollefamilie.
-Blåbærtoppen (en teltplass rett ved vertshuset som hobbiten Molly første gang tok i bruk.)
Området rundt Høbakkan (og Bri)
Brandywine: Den største elva i området. Den er så stor at det går an å segle på den, men på grunn av pirater, blir den ikke brukt til handel i særlig grad.
Bollebekkane: Her har også Boller slått seg til. De driver primært med fiske i sideelva til Brandywine (som kalles bollebekkane), og på selve Brandywind. Bollene som har slått seg ned her, kalles Fiskebollene. Sarn Ford: Et av de få stedene det går an å vade over Brandywine |
Buckland: Omådet lengst øst som Shiringler frekventerer jevnlig.
The Barrow Downs-north: Det beryktede gravfeltet fra gammelt av, som nå er besatt av wights og skrømt. Bri: Det lille tettstedet som nå har vokst seg til en liten by. Archet: En landsby med tømmerhogst og nybrottsarbeid. East-West-road: En av de viktigste handelsveiene i området. Old Forest: En av de få restene med urskog som aldri ble felt. Her kan man finne litt av hvert, og skogen er generelt sur. Barrow Downs-south: Et høydedrag som skaper den trange dalen som Greenway snor seg i. Noen dysser, hauger og bautaer her også, også dette området er ansett som farlig å oppholde seg i. Bri-opplandene: Områder som har blitt repopulert de siste 300 årene under Bri's vekst og velstand. Midgewater Marches: Et myrlendt område fullt av igler, knott og klegg. Andrath-pass: Den trange dalen som Greenway snor seg langs. South Downs: en serie med åsrygger som i vest nå begynner å bli repopulert av mennesker. Høbakkan: En forlengelse av South Downs. Her går åsene over til å bli heier, som tidligere var avskoget, men som de siste 500 årene har blitt gradvis mer gjengrodd; før Boller og andre -igjen forsøker å rydde beitemark og reise hus her. Blindeskogen: Den sentrale delen av den unge skogen. Ikke så magisk, mørk og mystisk som Old Forest, men absolutt skeptisk overfor mennesker og orker... Greenway/North-South-road: Den andre viktige handelsveien i området; hovedveien til Gondor. Kalkprærien/Chalk prairie: Et avskoget området som nå er tørt savanneland. Skogen sliter med å re-etablere seg her på grunn av lite nedbør og beitedyr som holder tilgroing i sjakk. |
PELARGONIA (-en oppdiktet region, og ikke Canon i LOTR-universet.):
I bølgen av optimisme etter Saurons andre fall, besluttet modige og eventyrlystne byborgere av Pelargir å kolonisere gunstige havneområder langs kysten av Andrast og Anfalas. Her hadde det aldri vært bybebyggelse før, men det hindret dem ikke i å gå på med krum nakke. Med støtte fra enkelte unge alver som ikke hadde reist over havet, ble en håndfull bystater oppført, som I dag klamrer seg til stupbratte klipper og trange skar. Den karrige jorda og det varme klimaet gjør at kun oliven og druer kan dyrkes, men dette danner grunnlaget for handelen, som med oppgangstidene i starten av den fjerde tidsalder var god. I tillegg var havner i dette området en kjærkommen nyhet, da kysten her har vært farlig for skipsfarten i alle år. Pelargonia er kjent for sine mange barn født i blandingsekteskap mellom alver og mennesker. Byene i Andrast har et anstrengt forhold til de lokale, som holder til i skogene innenfor kysten og som er kjent for å ha klart å jage vekk Saurons lakeier med sine giftpiler, mens Anfalas virker fullstendig tomt for andre mennesker. De siste årene har velstanden i Pelargonia stagnert, og folk begynner å bli urolige. Mange søker nordover, på søken etter noe eller noen som kan snu lykken til de unge bystatene.
I bølgen av optimisme etter Saurons andre fall, besluttet modige og eventyrlystne byborgere av Pelargir å kolonisere gunstige havneområder langs kysten av Andrast og Anfalas. Her hadde det aldri vært bybebyggelse før, men det hindret dem ikke i å gå på med krum nakke. Med støtte fra enkelte unge alver som ikke hadde reist over havet, ble en håndfull bystater oppført, som I dag klamrer seg til stupbratte klipper og trange skar. Den karrige jorda og det varme klimaet gjør at kun oliven og druer kan dyrkes, men dette danner grunnlaget for handelen, som med oppgangstidene i starten av den fjerde tidsalder var god. I tillegg var havner i dette området en kjærkommen nyhet, da kysten her har vært farlig for skipsfarten i alle år. Pelargonia er kjent for sine mange barn født i blandingsekteskap mellom alver og mennesker. Byene i Andrast har et anstrengt forhold til de lokale, som holder til i skogene innenfor kysten og som er kjent for å ha klart å jage vekk Saurons lakeier med sine giftpiler, mens Anfalas virker fullstendig tomt for andre mennesker. De siste årene har velstanden i Pelargonia stagnert, og folk begynner å bli urolige. Mange søker nordover, på søken etter noe eller noen som kan snu lykken til de unge bystatene.
Etablerte grupperinger
Følgende grupperinger er eller har vært relevante og omtalt på tidligere EF'er.
Sortalvene
Mørkalvene (Inwë)
Inwëalvene er en politisk gruppering i Myrkskog, ledet av dronning Elevaril, kona til Firith, sønn av Thranduin. Helt fra hun var liten hadde hun drømt om å ta kommandoen og lede alvene, og som tronarving i Lorien hadde hun allerede sikret seg en del av verden. Men det var ikke nok. Da hun møtte Firith var han alt hun trengte. Han var Kronprinsen i Mirkwood, og han viste henne oppmerksomhet. Det tok ikke lang tid før kjærligheten vokste mellom dem, og Elevaril våget å sette ord på planene sine. Paret hadde kanskje ikke helt de samme ambisjonene, men de var likevel enige på mange plan. Menneskene var en fare for naturen og alt som levde der. De var en fare for alvene, som ble hindret i å reise seg til makten. Med én alv på sin side, begynte Elevaril å finne frem til andre alver og rundt dem vokste det etterhvert fram et eget broderskap - Inwë (Navnet dukket opp en kveld brorskapet diskuterte menneskenes utilstrekkelighet over et par glass vin en sommer for 280 år siden). Etter at de eldste alvene valgte å reise over havet, fikk ekteparet kontroll over store deler av Myrkskog. Elevaril hadde hele tiden hatt ambisjoner om å ta over makten i Middle Earth. For lenge har hun sett hvordan menneskene alltid roter det til, og hun er overbevist om at menneskene ville få det bedre under alvers lederskap. Selv om hennes mann ikke har et like kontroversielt syn, er de enige om at mennesker for lenge har fått ødelegge skogene og at det skaper ubalanse i verden. Så da de fikk høre om en skog med en forbannelse som gjorde at alle andre enn alver og skogsånder mistet synet, bestemte de seg for å reise til Blindeskauen (eller Tauremoria som Inwë-alvene kaldte den). Noen mente at skogen alltid hadde vært sånn, andre mente at skogen var blitt gjort sånn av ukjente krefter, og atter andre mente at skogen ble gjort sånn av en mektig alv for mange tusen år siden, hvis navn er tapt for ettertiden. Firith var skeptisk og de siste 8 årene diskuterte Inwë fram og tilbake hvorvidt de var klare for å ta turen. Dette resulterte i at Elevaril dro på ekspedisjon til skogen med noen av Inwë-brorskapet, mens Firith holdt fortet i Lorien.
Pelargonerne
Svinefylkingen
En dvergerideravdeling som opererer som frilanser i området. De består for øyeblikket av 7, etter at Robin red hjem til Kvitby. Selv om de aksepterer de fleste raser og alle ridedyr, er flesteparten i Svinefylkingen dverger fra Blåfjellene og Uri-klanen (Ildsjeggene). Ulric Luinberger's bestefar vendte hjem til Blåfjellene med avls-kamp-villsvin etter femhærslaget, hvor han stiftet bekjentskap med kong Durin Ironfoot som selv brukte kamp-svin i slaget. Svinefylkingen opptrer høvisk, og tilstreber å assistere de hjelpesløse uten kompensasjon. (Ulric tok for eksempel jobben med å passe på innbyggerne rundt vertshuset mot en potet.) Av rike oppdragsgivere, derimot, har de ingen kvaler med å ta seg betalt av, og de stiller betingelser for oppdragene de tar. De aksepterer for eksempel ikke å plyndre, herje eller forfølge sivilister; de stiller kun i konvensjonelle slag.
Augustinerne
Augustinerne følger læren til broder August, en Kvitting-inkvisitør som for 60 år siden fikk en visjon (i september). Deres lære fremstår som nokså moderat og fredelig til å være av Kvitting-troen. De legger sin sjebne i Jarmar's hender, og er pasifister. De streber etter å leve uavhengig av andre menneskesamfunn og å være selvforsynte med mat, og ved hjelp av eksempelets makt og som gode naboer og forbilder få folk til å se Jarmar's lys. Broder Friar besøkte
Bollene
Bollene emigrerte til området rundt 250 år etter ødeleggelsen av ringen. De etablerte seg i morådet av Høbakkan rundt vertshuset, og kalte det Bollebakkane. Også bollene ble rammet hardt av pesten som rammet 325 år etter pesten, og mange bolle-gårder har vært fraflyttet de siste årene, noe som har gitt muligheter for andre til å finne seg husvære, uten å måtte kjøpe. Bollene kjennetegnes med sin særegne dialekt av alltungemålet, som kan være nokså vanskelig å forstå for andre. De er også kjent for å være dugandes ølbryggere og spritbrennere, og de er ikke være redde for å ta seg en sup, om de blir budt bjor, mød, øl eller annen sterk drikke.
Oglavs-ætten
Oglavsætten er av Uri-klanen og holder til i Blåfjellene, noen dagsreiser mot nordvest. Selve navnet har de fra Oglav, en dverg som døde ca.200 år etter ringens ødeleggelse, og som etterlot seg en haug med sønner og døtre. I dødsboet fant man et kart som viste til en enorm skatt, og det er de etterkommerne som har dedikert store deler av livet til å jakte på denne skatten som folk utenfor Blåfjellene assosierer med Oglavs-ætten. Da kartet var skrevet på måneruner og stort sett var skrevet i fylla og under forskjellige måner, tok det veldig lang tid å tyde kartet, og de har lett i mange avkroker av Midgard -uten hell. Det var på grunn av kartet at Oglavsætten oppholdt seg i Bollebakkene i en årrekke. Nå har ingen sett dem på en stund, og folk undrer seg over hvorvidt de faktisk fant skatten eller ikke. Dvergegutten Grut, som passes av Flora, er sønn av Hilma og Glod, som er av Oglavs-ætten, og som ledet ekspedisjonen til Høbakkan.
Ulvefolket
En slags blanding av flyktninger/nykommere. Fremstår gjerne som barbarisk steppefolk i stil, men kan være svært arrogante og overfladiske. Er tidligere et rikt handelsfolk og ivrer etter å tjene penger. Ulvegenene i blodet er en del av deres kultur og religion. Prøver å unngå kamp.
Aktiviteter som grupperingen skal gjøre som de gjerne vil ha andre med seg/mot på: Vi ønsker gjerne å bli kjent blandt de andre grupperingene på godt og vondt, så her er det bare å hive seg på med handel, historieutvekslinger og støtte/forstyrre ritualer.
Intriger/spenninger innad i gruppen (som utenforstående kan spille på): Hamskifteritualet, om man får nyss i dette, så kan man prøve å påvirke gruppens medlemmer om for og i mot. Alver er lagt for hat for alltid, men det er nok alltid noen bløte sjeler som kan overtales litt, og fôres med annen info enn det lederne kommer med. Eventuelt så kommer det nok flere temaer etter hvert som vi blir fler påmeldte.
Litt om gruppens historie: En gang et rikt handelsfolk fra en rik bystat i øst. Alver kom, lagde kvalm og sendte de på flukt. Få overlevende etter skipsforliset i nærheten, men det kan være flere spredt rundt om i området som ikke har funnet flokken enda. De ble kalt ulvefolket for sine dyriske manerer og det sies at noen blir veldig hårete om natta.
Følgende grupperinger er eller har vært relevante og omtalt på tidligere EF'er.
Sortalvene
Mørkalvene (Inwë)
Inwëalvene er en politisk gruppering i Myrkskog, ledet av dronning Elevaril, kona til Firith, sønn av Thranduin. Helt fra hun var liten hadde hun drømt om å ta kommandoen og lede alvene, og som tronarving i Lorien hadde hun allerede sikret seg en del av verden. Men det var ikke nok. Da hun møtte Firith var han alt hun trengte. Han var Kronprinsen i Mirkwood, og han viste henne oppmerksomhet. Det tok ikke lang tid før kjærligheten vokste mellom dem, og Elevaril våget å sette ord på planene sine. Paret hadde kanskje ikke helt de samme ambisjonene, men de var likevel enige på mange plan. Menneskene var en fare for naturen og alt som levde der. De var en fare for alvene, som ble hindret i å reise seg til makten. Med én alv på sin side, begynte Elevaril å finne frem til andre alver og rundt dem vokste det etterhvert fram et eget broderskap - Inwë (Navnet dukket opp en kveld brorskapet diskuterte menneskenes utilstrekkelighet over et par glass vin en sommer for 280 år siden). Etter at de eldste alvene valgte å reise over havet, fikk ekteparet kontroll over store deler av Myrkskog. Elevaril hadde hele tiden hatt ambisjoner om å ta over makten i Middle Earth. For lenge har hun sett hvordan menneskene alltid roter det til, og hun er overbevist om at menneskene ville få det bedre under alvers lederskap. Selv om hennes mann ikke har et like kontroversielt syn, er de enige om at mennesker for lenge har fått ødelegge skogene og at det skaper ubalanse i verden. Så da de fikk høre om en skog med en forbannelse som gjorde at alle andre enn alver og skogsånder mistet synet, bestemte de seg for å reise til Blindeskauen (eller Tauremoria som Inwë-alvene kaldte den). Noen mente at skogen alltid hadde vært sånn, andre mente at skogen var blitt gjort sånn av ukjente krefter, og atter andre mente at skogen ble gjort sånn av en mektig alv for mange tusen år siden, hvis navn er tapt for ettertiden. Firith var skeptisk og de siste 8 årene diskuterte Inwë fram og tilbake hvorvidt de var klare for å ta turen. Dette resulterte i at Elevaril dro på ekspedisjon til skogen med noen av Inwë-brorskapet, mens Firith holdt fortet i Lorien.
Pelargonerne
Svinefylkingen
En dvergerideravdeling som opererer som frilanser i området. De består for øyeblikket av 7, etter at Robin red hjem til Kvitby. Selv om de aksepterer de fleste raser og alle ridedyr, er flesteparten i Svinefylkingen dverger fra Blåfjellene og Uri-klanen (Ildsjeggene). Ulric Luinberger's bestefar vendte hjem til Blåfjellene med avls-kamp-villsvin etter femhærslaget, hvor han stiftet bekjentskap med kong Durin Ironfoot som selv brukte kamp-svin i slaget. Svinefylkingen opptrer høvisk, og tilstreber å assistere de hjelpesløse uten kompensasjon. (Ulric tok for eksempel jobben med å passe på innbyggerne rundt vertshuset mot en potet.) Av rike oppdragsgivere, derimot, har de ingen kvaler med å ta seg betalt av, og de stiller betingelser for oppdragene de tar. De aksepterer for eksempel ikke å plyndre, herje eller forfølge sivilister; de stiller kun i konvensjonelle slag.
Augustinerne
Augustinerne følger læren til broder August, en Kvitting-inkvisitør som for 60 år siden fikk en visjon (i september). Deres lære fremstår som nokså moderat og fredelig til å være av Kvitting-troen. De legger sin sjebne i Jarmar's hender, og er pasifister. De streber etter å leve uavhengig av andre menneskesamfunn og å være selvforsynte med mat, og ved hjelp av eksempelets makt og som gode naboer og forbilder få folk til å se Jarmar's lys. Broder Friar besøkte
Bollene
Bollene emigrerte til området rundt 250 år etter ødeleggelsen av ringen. De etablerte seg i morådet av Høbakkan rundt vertshuset, og kalte det Bollebakkane. Også bollene ble rammet hardt av pesten som rammet 325 år etter pesten, og mange bolle-gårder har vært fraflyttet de siste årene, noe som har gitt muligheter for andre til å finne seg husvære, uten å måtte kjøpe. Bollene kjennetegnes med sin særegne dialekt av alltungemålet, som kan være nokså vanskelig å forstå for andre. De er også kjent for å være dugandes ølbryggere og spritbrennere, og de er ikke være redde for å ta seg en sup, om de blir budt bjor, mød, øl eller annen sterk drikke.
Oglavs-ætten
Oglavsætten er av Uri-klanen og holder til i Blåfjellene, noen dagsreiser mot nordvest. Selve navnet har de fra Oglav, en dverg som døde ca.200 år etter ringens ødeleggelse, og som etterlot seg en haug med sønner og døtre. I dødsboet fant man et kart som viste til en enorm skatt, og det er de etterkommerne som har dedikert store deler av livet til å jakte på denne skatten som folk utenfor Blåfjellene assosierer med Oglavs-ætten. Da kartet var skrevet på måneruner og stort sett var skrevet i fylla og under forskjellige måner, tok det veldig lang tid å tyde kartet, og de har lett i mange avkroker av Midgard -uten hell. Det var på grunn av kartet at Oglavsætten oppholdt seg i Bollebakkene i en årrekke. Nå har ingen sett dem på en stund, og folk undrer seg over hvorvidt de faktisk fant skatten eller ikke. Dvergegutten Grut, som passes av Flora, er sønn av Hilma og Glod, som er av Oglavs-ætten, og som ledet ekspedisjonen til Høbakkan.
Ulvefolket
En slags blanding av flyktninger/nykommere. Fremstår gjerne som barbarisk steppefolk i stil, men kan være svært arrogante og overfladiske. Er tidligere et rikt handelsfolk og ivrer etter å tjene penger. Ulvegenene i blodet er en del av deres kultur og religion. Prøver å unngå kamp.
Aktiviteter som grupperingen skal gjøre som de gjerne vil ha andre med seg/mot på: Vi ønsker gjerne å bli kjent blandt de andre grupperingene på godt og vondt, så her er det bare å hive seg på med handel, historieutvekslinger og støtte/forstyrre ritualer.
Intriger/spenninger innad i gruppen (som utenforstående kan spille på): Hamskifteritualet, om man får nyss i dette, så kan man prøve å påvirke gruppens medlemmer om for og i mot. Alver er lagt for hat for alltid, men det er nok alltid noen bløte sjeler som kan overtales litt, og fôres med annen info enn det lederne kommer med. Eventuelt så kommer det nok flere temaer etter hvert som vi blir fler påmeldte.
Litt om gruppens historie: En gang et rikt handelsfolk fra en rik bystat i øst. Alver kom, lagde kvalm og sendte de på flukt. Få overlevende etter skipsforliset i nærheten, men det kan være flere spredt rundt om i området som ikke har funnet flokken enda. De ble kalt ulvefolket for sine dyriske manerer og det sies at noen blir veldig hårete om natta.
Bemerkelsesverdige personer:
Irma Rose (borgermester i Bri)
De siste tiåra har Bri vokst. Vindmøller har blitt bygd, og utvinning og foredling av metall setter sitt preg på den voksende byen. Svanefjærslekten, en rik adelsslekt fra Bri, investerte stort i industrielle maskiner og gjorde det stort i fabrikkdrift. Den siste tida vokste en annen maktfigur fram i Bri; Irma Rose, mangeårig leder av, og kaptein i vekterstyrken. Hun så hvordan orker nesten hadde fri tilgang til plyndring, og begynte å styrke vektervesenet både i og rundt Bri. Sylvelin Silkeborg Svanefjær Vidbleik (også kaldt Storenka) -borgermester i alle år, begynte å dra på åra, og utlyste borgermestervalg. Det var venta at slektningen Linus Svanefjær skulle vinne valget, som gikk til valg på fortsatt industriell vekst og økonomisk velstand. Etter et jevnt valg, var det Irma Rose som kom seirende ut av valget. Trygghet, også i provinsen, var hennes hovedprosjekt, og konsoliderte borgermestervervet. Dette har ført til maktkamp, og Irma's noe autoritære tilnærming til å "beskytte" nærområdene, samt den noe variable kvaliteten på hennes mange nyrekkrutterte vektere har gjort at sikkerheten ikke har blitt helt slik folk som stemte på henne så for seg. Hennes tilhengere mistenker at det er Svanefjærene som bidrar til uro i området for å stikke kjepper hjulene for Irma's status i området. Også Bollebakkane har fått oppleve Irma's vektere. Etter at pesten rammet, gikk dette hardt utover Bri, og folketall, handel og økonomi har fått en kraftig knekk. Til Irma's fordel regnes både det at orkene denne gangen så ut til å bli enda hardere rammet av pesten enn menneskene, og at pesten nesten har drevet Svanefjærene til økonomisk ruin.
Ambra (heks/klok kone)
Ambra var en klok kone som av grunner er tapt for ettertiden, forbannet skogen. Ambras forbannelse ble temmet men ikke brutt, og skogene begynte å vokse seg syke. Denne kreftsvulsten på jordlinjene tiltrakkr seg oppmerksomheten fra skogsalvene, som sendte en ekspedisjon for å fjerne forbannelsen. Ambras ånd ryktes å fremdeles loke i åndeverdenen i blindeskauen, og det ryktes også at en av hennes magiske amuletter ble mistet under en kamp mot henne, og at den kan gi dens eier noe av den makten som hun hadde.
Wilvarin (mektig alv)
Elmaeron (mektig alv)
Alma (skogsånd)
Enten Eller (ent)
Irma Rose (borgermester i Bri)
De siste tiåra har Bri vokst. Vindmøller har blitt bygd, og utvinning og foredling av metall setter sitt preg på den voksende byen. Svanefjærslekten, en rik adelsslekt fra Bri, investerte stort i industrielle maskiner og gjorde det stort i fabrikkdrift. Den siste tida vokste en annen maktfigur fram i Bri; Irma Rose, mangeårig leder av, og kaptein i vekterstyrken. Hun så hvordan orker nesten hadde fri tilgang til plyndring, og begynte å styrke vektervesenet både i og rundt Bri. Sylvelin Silkeborg Svanefjær Vidbleik (også kaldt Storenka) -borgermester i alle år, begynte å dra på åra, og utlyste borgermestervalg. Det var venta at slektningen Linus Svanefjær skulle vinne valget, som gikk til valg på fortsatt industriell vekst og økonomisk velstand. Etter et jevnt valg, var det Irma Rose som kom seirende ut av valget. Trygghet, også i provinsen, var hennes hovedprosjekt, og konsoliderte borgermestervervet. Dette har ført til maktkamp, og Irma's noe autoritære tilnærming til å "beskytte" nærområdene, samt den noe variable kvaliteten på hennes mange nyrekkrutterte vektere har gjort at sikkerheten ikke har blitt helt slik folk som stemte på henne så for seg. Hennes tilhengere mistenker at det er Svanefjærene som bidrar til uro i området for å stikke kjepper hjulene for Irma's status i området. Også Bollebakkane har fått oppleve Irma's vektere. Etter at pesten rammet, gikk dette hardt utover Bri, og folketall, handel og økonomi har fått en kraftig knekk. Til Irma's fordel regnes både det at orkene denne gangen så ut til å bli enda hardere rammet av pesten enn menneskene, og at pesten nesten har drevet Svanefjærene til økonomisk ruin.
Ambra (heks/klok kone)
Ambra var en klok kone som av grunner er tapt for ettertiden, forbannet skogen. Ambras forbannelse ble temmet men ikke brutt, og skogene begynte å vokse seg syke. Denne kreftsvulsten på jordlinjene tiltrakkr seg oppmerksomheten fra skogsalvene, som sendte en ekspedisjon for å fjerne forbannelsen. Ambras ånd ryktes å fremdeles loke i åndeverdenen i blindeskauen, og det ryktes også at en av hennes magiske amuletter ble mistet under en kamp mot henne, og at den kan gi dens eier noe av den makten som hun hadde.
Wilvarin (mektig alv)
Elmaeron (mektig alv)
Alma (skogsånd)
Enten Eller (ent)
Sanger:
Elric's kvad:
(Skrevet av Hilma)
Eg om han Elric fortelle vil, en høvisk ridder i fin mithril.
Men karrieren hans gikk i dass, da han endte opp i en olifantrass.
The High Helmets er avdelingen hans, de er de beste der til lands.
Hver gang en fare området truer, de rykker ut med lanser og buer.
Så kom det en gang til landet der, en massiv olifantrytterhær.
Og Elric været en diger seier, og han ønsket den æren å bli en eier.
De red snart ut og til fronten kom, og før olifanter fikk tenkt seg om,
-hadde Elric og hans lanse-eskadre skilt ut en olifant fra de andre.
De ringet den inn og presset på, og bakfra Elric resonerte som så,
at med en lansetupp oppi ræva vil olifanten's sjel møte æva.
Han sporet hesten og løftet lansen, men akkurat da, endret dyret dansen,
Den steilet opp og rygget huggæ´rn, og fikk stakkars Elric hjelm oppi to'ern!
Hva olifanten eller Elric følte, det vites ikke, men olifanten brølte,
mens Elric kunne høres pipe, begynte olifanten resolutt å knipe
Alvisk stål, kjent for sin suverenitet, tjente Elric der han oppi rumpa slet.
Hvor hardt den enn prøvde'å bli kvitt sin last, satt Elric og hjelmen hans fortsatt fast.
Om olifanten gråt, kan vi ikke vite, der den løp ut og begynte å slite.
Men etter vel en times ritt, måtte ut av kroppen en kjempedritt!
I enden satt det dog en Elricsk propp, men da trykket nådde en kritisk topp,
fløy Elric ut, ikke fasjonabel, nærmest kapslet inn av en kjempekabel
Ti dager senere kom kom Elric hjem, sliten og sur og med en drit-trang hjelm.
En dvergesmed måtte de oppsøke, for å hjelmen av ta så forsøke.
Og hvor han siden sto og gikk, fulgte både fnising og rare blikk.
Og historien den er nok minsten sann, ja banna bein, for eg hjelmen fann.
”Skaldeskuddet”
Skrevet av Arkeus av Falkenblikk og Tyrion Edelhånd
Om solen skinner på min vei
Om vinden blåser eller ei
Kroryn går og tenker på
Kroryn hvor er dine baller!
Der kom fiendens høvdingsmann
Evert spendte buen han
Evert siktet og tenkte så
Kroryn hvor er dine baller!
Om solen skinner på min vei
Om vinden blåser eller ei
Kroryn går og tenker på
Kroryn hvor er dine baller!
Everts pil den for av sted
Kroryn falt så ned på kne
Alle som så på spurte ham
Kroryn hvor er dine baller!
Om solen skinner på min vei
Om vinden blåser eller ei
Kroryn går og tenker på
Kroryn hvor er dine baller!
Kroryn ble så harm og vred
Evert så sitt snitt og red
Alle han møtte spurte ham
Kroryn hvor er dine baller!
Om solen skinner på min vei
Om vinden blåser eller ei
Kroryn går og tenker på
Kroryn hvor er dine baller!
Hvor er pilen med ballen på
Ingen vet hvor den er nå
Alle han spurte svarte ham
Kroryn hvor er dine baller!
Om solen skinner på min vei
Om vinden blåser eller ei
Kroryn går og tenker på
Kroryn hvor er dine baller!
Til slutt han gikk til orkemann
Orken la ett bånd på ham
Før han tok og spurte blidt
Kroryn hvor er dine baller!
Om solen skinner på min vei
Om vinden blåser eller ei
Kroryn går og tenker på
Kroryn hvor er dine baller!
Kroryn bjeffet krabbet rundt
Det var ikke særlig sundt
Alle flyktet før de sa
Kroryn hvor er dine baller!
Kroryn hvor er dine baller!
Kroryn hvor er dine baller!
Menneskestev#1.
Eg veittje meir enn det som eg såg, enn at fire føte unde skinnfellen låg.
To vende upp og to vende ned, og fellen den låg itje mytje i fred.
Ref:
Det va no anna i gamle daga, dei laga onga tå bjørkestava
men no har tidene vende om, dei laga onga tå pikk og pung, ja dei laga onga tå pikk og pung (evt. sainnj)
Eg veittje meir enn det som eg såg, enn at fem føte unde skinnfellen låg.
To vende upp og to vende ned, og han treie hadde trebein.
Ref:
Eg veittje meir enn det som eg såg, enn at seks føte unde skinnfellen låg.
To vende upp og to vende ned, og han treie låg på sida.
Ref:
Eg veittje meir enn det som eg såg, enn at sju føte unde skinnfellen låg.
Tri vende upp og fir vende ned, og eg fatta itje kossen dei fekk det te!
Ref:
Eg veittje meir enn det som eg såg, enn at åtte føte unde skinnfellen låg.
Fir vende upp og fir vende ned, men eg, eg fekk itje vara med!
Ref:
Menneskestev#2
Nei, jifta deg gjenta, da raor eg deg ifrao,
- sudiluttan duttan dudeliodei. -
Kjeme da eit mannabein du bite inkje pao!
-Sudiluttan lio lei. -
Somme e' lure å slue å rao,
- sudiluttan duttan dudeliodei. -
andre ubjaodele vansjele å føstao.
-Sudiluttan lio lei.
Somme ve berre onde fedlen deg fao,
- sudiluttan duttan dudeliodei. -
andre e'nett so ein jokle taka pao.
- Sudiluttan lio lei -
Somme e' nett so ein hesjastaur å sjao,
- sudiluttan duttan dudeliodei. -
andre e' so ronde at ein lett kan tridla tao.
- Sudiluttan lio lei. -
Somme ha vansjele fø å fao da te å gao,
- sudiluttan duttan dudeliodei. -
andre treng du berre kitla litevetta pao.
- Sudiluttan lio lei-
So jifta deg jenta, da raor eg deg ifrao,
- sudiluttan duttan dudeliodei. -
da vette inkje anna enn naue å fao!
- Sudiluttan lio lei. -
Episk dvergesang: Drafur och Gildur! (link til melodi: http://www.youtube.com/watch?v=p4vRknp7P90 )
Tramp av grova kängor hörs
Dvärgasång med vinden förs
Ner mot liten glänta
Där lömska trollen vänta
Troll I bakhåll för en dvärg
Snart får dvärg bekänna färg
Drafur går mot skogen
Med yxan redobogen
Trollen väntat länge nog
Smyger framåt ut ur skog
Drafur står och lyssnar
Hör hur ugglan tystnar
Plötsligt under skrik och skrän
Rusar troll från alla trän
Drafur spår "det tycks va'
Tid att svinga yxa"
Första trollet hoppas re'n
Krossa Drafurs bägge ben
Trolls förhoppning krossas
När hals från huvud lossas
Trollen blir allt fler och fler
Drafur vill ej se dom mer
Trollhuv'en är trånga
Men nu är dom för många
Plötsligt trollens lycka vänds
Och hos Drafur hoppet tänds
Genom blodröd slöja
Ser han Gildur röja!
Troll I'mängder rycker fram
Drafur, Gildur blir en dram
Rygg mot rygg står dvärgar
Trollblod marken färgar
Drafur med ett vargagrin
Svingar dubbelyxan sin.
Trollens nackar styva
Med kraft han synes klyva
Dvärgars vrede blivit väckt
Närmsta troll får skallen spräckt
Se hur trollen backar
Gildur klyver nackar
Trollens led har krympt till slut
Snart får dvärgar pusta ut
Med dvärgablodet skållhett
Man dräper sista trollet
Tohåndssverd
JENTER:
Hva skal du gjøre med et tohåndssverd,
hva skal du gjøre med det, hva skal du gjøre med det?
Og hva skal du gjøre med et tohåndssverd,
hva skal du gjøre med det, hva skal du gjøre med det?
GUTTER:
Jo det skal vi drepe, jo det skal vi drepe,
jo det skal vi drepe alle fuglene med
Jo det skal vi drepe, jo det skal vi drepe,
jo det skal vi drepe alle fuglene med
JENTER:
Hva skal du gjør med alle fuglene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
Og hva skal du gjør med alle fuglene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
GUTTER:
Jo de skal vi ribbe, jo de skal vi ribbe,
jo de skal vi ribbe alle fjærene av
Jo de skal vi ribbe, jo de skal vi ribbe,
jo de skal vi ribbe alle fjærene av
JENTER:
Hva skal du gjør med alle fjærene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
Og hva skal du gjør med alle fjærene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
GUTTER:
Jo de skal vi fylle, jo de skal vi fylle,
jo de skal vi fylle alle putene med
Jo de skal vi fylle , o de skal vi fylle,
jo de skal vi fylle alle putene med
JENTER:
Hva skal du gjør med alle putene da,
hva skal du gjøre med dem, hav skal du gjøre med dem?
Og hva skal du gjør med alle putene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
GUTTER:
Jo de skal vi legge, jo de skal vi legge,
jo de skal vi legge i alle sengene ned,
Jo de skal vi legge, jo de skal vilegge,
jo de skal vi legge i alle sengene ned.
JENTER:
Hva skal du gjør med alle sengene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
Og hva skal du gjør med alle sengene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
GUTTER:
Jo de skal vi legge, jo de skal vi legge,
jo de skal vi legge alle kvinnene i.
Jo de skal vi legge, jo de skal vi legge,
jo de skal vi legge alle kvinnene i.
JENTER:
Hva skal du gjør med alle kvinnene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
Og hva skal du gjør med alle kvinnene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
GUTTER:
Jo de skal vi lage, jo de skal vi lage,
jo de skal vi lage alle guttene med.
Jo de skal vi lage, jo de skal vi lage,
jo de skal vi lage alle guttene med.
JENTER:
Hva skal du gjør med alle guttene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
Og hva skal du gjør med alle guttene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
GUTTER:
Jo de skal vi gi et, jo de skal vi gi et,
jo de skal vi gi et tohåndssverd.
Jo de skal vi gi et, jo de skal vi gi et,
jo de skal vi gi et tohåndssverd
Elric's kvad:
(Skrevet av Hilma)
Eg om han Elric fortelle vil, en høvisk ridder i fin mithril.
Men karrieren hans gikk i dass, da han endte opp i en olifantrass.
The High Helmets er avdelingen hans, de er de beste der til lands.
Hver gang en fare området truer, de rykker ut med lanser og buer.
Så kom det en gang til landet der, en massiv olifantrytterhær.
Og Elric været en diger seier, og han ønsket den æren å bli en eier.
De red snart ut og til fronten kom, og før olifanter fikk tenkt seg om,
-hadde Elric og hans lanse-eskadre skilt ut en olifant fra de andre.
De ringet den inn og presset på, og bakfra Elric resonerte som så,
at med en lansetupp oppi ræva vil olifanten's sjel møte æva.
Han sporet hesten og løftet lansen, men akkurat da, endret dyret dansen,
Den steilet opp og rygget huggæ´rn, og fikk stakkars Elric hjelm oppi to'ern!
Hva olifanten eller Elric følte, det vites ikke, men olifanten brølte,
mens Elric kunne høres pipe, begynte olifanten resolutt å knipe
Alvisk stål, kjent for sin suverenitet, tjente Elric der han oppi rumpa slet.
Hvor hardt den enn prøvde'å bli kvitt sin last, satt Elric og hjelmen hans fortsatt fast.
Om olifanten gråt, kan vi ikke vite, der den løp ut og begynte å slite.
Men etter vel en times ritt, måtte ut av kroppen en kjempedritt!
I enden satt det dog en Elricsk propp, men da trykket nådde en kritisk topp,
fløy Elric ut, ikke fasjonabel, nærmest kapslet inn av en kjempekabel
Ti dager senere kom kom Elric hjem, sliten og sur og med en drit-trang hjelm.
En dvergesmed måtte de oppsøke, for å hjelmen av ta så forsøke.
Og hvor han siden sto og gikk, fulgte både fnising og rare blikk.
Og historien den er nok minsten sann, ja banna bein, for eg hjelmen fann.
”Skaldeskuddet”
Skrevet av Arkeus av Falkenblikk og Tyrion Edelhånd
Om solen skinner på min vei
Om vinden blåser eller ei
Kroryn går og tenker på
Kroryn hvor er dine baller!
Der kom fiendens høvdingsmann
Evert spendte buen han
Evert siktet og tenkte så
Kroryn hvor er dine baller!
Om solen skinner på min vei
Om vinden blåser eller ei
Kroryn går og tenker på
Kroryn hvor er dine baller!
Everts pil den for av sted
Kroryn falt så ned på kne
Alle som så på spurte ham
Kroryn hvor er dine baller!
Om solen skinner på min vei
Om vinden blåser eller ei
Kroryn går og tenker på
Kroryn hvor er dine baller!
Kroryn ble så harm og vred
Evert så sitt snitt og red
Alle han møtte spurte ham
Kroryn hvor er dine baller!
Om solen skinner på min vei
Om vinden blåser eller ei
Kroryn går og tenker på
Kroryn hvor er dine baller!
Hvor er pilen med ballen på
Ingen vet hvor den er nå
Alle han spurte svarte ham
Kroryn hvor er dine baller!
Om solen skinner på min vei
Om vinden blåser eller ei
Kroryn går og tenker på
Kroryn hvor er dine baller!
Til slutt han gikk til orkemann
Orken la ett bånd på ham
Før han tok og spurte blidt
Kroryn hvor er dine baller!
Om solen skinner på min vei
Om vinden blåser eller ei
Kroryn går og tenker på
Kroryn hvor er dine baller!
Kroryn bjeffet krabbet rundt
Det var ikke særlig sundt
Alle flyktet før de sa
Kroryn hvor er dine baller!
Kroryn hvor er dine baller!
Kroryn hvor er dine baller!
Menneskestev#1.
Eg veittje meir enn det som eg såg, enn at fire føte unde skinnfellen låg.
To vende upp og to vende ned, og fellen den låg itje mytje i fred.
Ref:
Det va no anna i gamle daga, dei laga onga tå bjørkestava
men no har tidene vende om, dei laga onga tå pikk og pung, ja dei laga onga tå pikk og pung (evt. sainnj)
Eg veittje meir enn det som eg såg, enn at fem føte unde skinnfellen låg.
To vende upp og to vende ned, og han treie hadde trebein.
Ref:
Eg veittje meir enn det som eg såg, enn at seks føte unde skinnfellen låg.
To vende upp og to vende ned, og han treie låg på sida.
Ref:
Eg veittje meir enn det som eg såg, enn at sju føte unde skinnfellen låg.
Tri vende upp og fir vende ned, og eg fatta itje kossen dei fekk det te!
Ref:
Eg veittje meir enn det som eg såg, enn at åtte føte unde skinnfellen låg.
Fir vende upp og fir vende ned, men eg, eg fekk itje vara med!
Ref:
Menneskestev#2
Nei, jifta deg gjenta, da raor eg deg ifrao,
- sudiluttan duttan dudeliodei. -
Kjeme da eit mannabein du bite inkje pao!
-Sudiluttan lio lei. -
Somme e' lure å slue å rao,
- sudiluttan duttan dudeliodei. -
andre ubjaodele vansjele å føstao.
-Sudiluttan lio lei.
Somme ve berre onde fedlen deg fao,
- sudiluttan duttan dudeliodei. -
andre e'nett so ein jokle taka pao.
- Sudiluttan lio lei -
Somme e' nett so ein hesjastaur å sjao,
- sudiluttan duttan dudeliodei. -
andre e' so ronde at ein lett kan tridla tao.
- Sudiluttan lio lei. -
Somme ha vansjele fø å fao da te å gao,
- sudiluttan duttan dudeliodei. -
andre treng du berre kitla litevetta pao.
- Sudiluttan lio lei-
So jifta deg jenta, da raor eg deg ifrao,
- sudiluttan duttan dudeliodei. -
da vette inkje anna enn naue å fao!
- Sudiluttan lio lei. -
Episk dvergesang: Drafur och Gildur! (link til melodi: http://www.youtube.com/watch?v=p4vRknp7P90 )
Tramp av grova kängor hörs
Dvärgasång med vinden förs
Ner mot liten glänta
Där lömska trollen vänta
Troll I bakhåll för en dvärg
Snart får dvärg bekänna färg
Drafur går mot skogen
Med yxan redobogen
Trollen väntat länge nog
Smyger framåt ut ur skog
Drafur står och lyssnar
Hör hur ugglan tystnar
Plötsligt under skrik och skrän
Rusar troll från alla trän
Drafur spår "det tycks va'
Tid att svinga yxa"
Första trollet hoppas re'n
Krossa Drafurs bägge ben
Trolls förhoppning krossas
När hals från huvud lossas
Trollen blir allt fler och fler
Drafur vill ej se dom mer
Trollhuv'en är trånga
Men nu är dom för många
Plötsligt trollens lycka vänds
Och hos Drafur hoppet tänds
Genom blodröd slöja
Ser han Gildur röja!
Troll I'mängder rycker fram
Drafur, Gildur blir en dram
Rygg mot rygg står dvärgar
Trollblod marken färgar
Drafur med ett vargagrin
Svingar dubbelyxan sin.
Trollens nackar styva
Med kraft han synes klyva
Dvärgars vrede blivit väckt
Närmsta troll får skallen spräckt
Se hur trollen backar
Gildur klyver nackar
Trollens led har krympt till slut
Snart får dvärgar pusta ut
Med dvärgablodet skållhett
Man dräper sista trollet
Tohåndssverd
JENTER:
Hva skal du gjøre med et tohåndssverd,
hva skal du gjøre med det, hva skal du gjøre med det?
Og hva skal du gjøre med et tohåndssverd,
hva skal du gjøre med det, hva skal du gjøre med det?
GUTTER:
Jo det skal vi drepe, jo det skal vi drepe,
jo det skal vi drepe alle fuglene med
Jo det skal vi drepe, jo det skal vi drepe,
jo det skal vi drepe alle fuglene med
JENTER:
Hva skal du gjør med alle fuglene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
Og hva skal du gjør med alle fuglene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
GUTTER:
Jo de skal vi ribbe, jo de skal vi ribbe,
jo de skal vi ribbe alle fjærene av
Jo de skal vi ribbe, jo de skal vi ribbe,
jo de skal vi ribbe alle fjærene av
JENTER:
Hva skal du gjør med alle fjærene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
Og hva skal du gjør med alle fjærene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
GUTTER:
Jo de skal vi fylle, jo de skal vi fylle,
jo de skal vi fylle alle putene med
Jo de skal vi fylle , o de skal vi fylle,
jo de skal vi fylle alle putene med
JENTER:
Hva skal du gjør med alle putene da,
hva skal du gjøre med dem, hav skal du gjøre med dem?
Og hva skal du gjør med alle putene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
GUTTER:
Jo de skal vi legge, jo de skal vi legge,
jo de skal vi legge i alle sengene ned,
Jo de skal vi legge, jo de skal vilegge,
jo de skal vi legge i alle sengene ned.
JENTER:
Hva skal du gjør med alle sengene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
Og hva skal du gjør med alle sengene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
GUTTER:
Jo de skal vi legge, jo de skal vi legge,
jo de skal vi legge alle kvinnene i.
Jo de skal vi legge, jo de skal vi legge,
jo de skal vi legge alle kvinnene i.
JENTER:
Hva skal du gjør med alle kvinnene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
Og hva skal du gjør med alle kvinnene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
GUTTER:
Jo de skal vi lage, jo de skal vi lage,
jo de skal vi lage alle guttene med.
Jo de skal vi lage, jo de skal vi lage,
jo de skal vi lage alle guttene med.
JENTER:
Hva skal du gjør med alle guttene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
Og hva skal du gjør med alle guttene da,
hva skal du gjøre med dem, hva skal du gjøre med dem?
GUTTER:
Jo de skal vi gi et, jo de skal vi gi et,
jo de skal vi gi et tohåndssverd.
Jo de skal vi gi et, jo de skal vi gi et,
jo de skal vi gi et tohåndssverd